Leser i Avisa Nordlys (1) 04.12.23, «gladsak» knyttet til åpningen av et nytt privat sykehus i Tromsø. I artikkelen fremkommer det at 60% av pasientgrunnlaget til Aleris i Tromsø kommer fra Helse Nord. Pasientgrunnlaget til Aleris er et symptom på hva som er galt i hele helse Norge hvor offentlige midler i økende grad overføres til private selskaper på bekostning av tilbudet i det offentlige.
Forslag:
Helse Nord bør arbeide for et sterkere offentlig helsevesen da dette vil være et svært kostnadsbesparende tiltak på lang sikt for Helse Nord, samt hele helse Norge. Helse Nord alene klarer ikke å snu trenden fra økende privatisering til økt offentlig satsning, men Helse Nord kan være en viktig pådragsgiver og kanal inn til oppdragsgiver, Helsedirektoratet. Det langsiktige målet bør være en kontrollert avvikling av offentlig refusjon til helsetjenester utført i privat sektor til fordel for et styrket offentlig helsetilbud.
Bakgrunn:
Dagens situasjon:
Det er etablert ett privat tilbud som konkurrerer med de offentlige sykehusene om ansatte, pasienter og økonomiske driftsmidler. Det offentliges kjøp av helsetjenester hos private aktører fører til at store økonomiske midler overføres fra offentlig til privat. Dette bidrar til sterk reduksjon i det offentlige tjenestetilbudet som følge av at offentlig og privat sektor konkurrerer om pengeoverføringene fra staten.
I dag opplever hele helse Norge en flukt av ansatte fra offentlig til privat sektor, primært grunnet høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Dette gjenspeiles tydelig på flere avdelinger i Helse Nord, eksempelvis røntgenavdelingen ved UNN Tromsø, hvor innleie av vikarer og overtidsbruk er svært høyt som følge av for få ansatte. Flukten av ansatte til privat sektor medfører økt arbeidsbelastning og økte utgifter til leie av vikarer. I tillegg svekkes fagmiljøene når dyktige medarbeidere dessverre melder overgang til privat sektor. Tilsvarende eksempler på tap av viktig fagkompetanse med påfølgende økte utgifter til innleie kan trekkes fram for svært mange avdelinger i Helse Nord.
Økonomi:
Offentlig utførte tjenester hos de private aktørene finansieres hovedsakelig av refusjoner fra det offentlige hvor takstene generelt ligger langt høyere enn tilsvarende refusjonstakster for offentlig utførte helsetjenester. For å få til en økt satsning og bedre offentlige helsetjenester er man nødt til å redusere utgiftene til private helseaktører. Den enkleste løsningen er at man planlegger en kontrollert avvikling av offentlig refusjon til helsetjenester utført innen privat sektor. Ved å avvikle offentlig refusjon til private aktører endres samtidig privat sektor til en fullverdig privat sektor hvor hver enkelt innbygger kan kjøpe tjenester for egen regning.
Styrke offentlig helsevesen:
Ved å avvikle subsidieringen av private helseaktører, frigis store økonomiske midler som kan benyttes til å styrke det offentlige helsevesenet ved å:
Ivareta økt antall pasientene som ikke lengre behandles privat.
Øke antall ansatte innen alle områder (leger, sykepleiere, bioingeniører, helsefagarbeidere osv):
Ved å fjerne den offentlige støtten til private aktører reduseres også behovet for ansatte i det private. Dette fører til at de private aktørene i mindre grad vil konkurrere med det offentlige om ansatte, hvilket fører til reduksjons i lønnsgaloppen for enkelte yrkesgrupper.
Fornye bygningsmasse og utstyr:
Økt behov for behandlinger i det offentlige, medfører økt behov for fornyelse og utvidelse av bygningsmasse og utstyrspark.
Økt satsning på sterkere fagmiljø:
Redusert behov innen privat sektor fungerer som et stabiliserende tiltak i det offentlige helsevesenet hvilket kan benyttes til å styrke fagmiljøene.
Økt antall ansatte, samt beholde nyutdannet helsepersonell:
Det offentlige bruker i dag store ressurser på å utdanne ansatte som i neste runde binder seg til en privat aktør. Reduksjon av etterspørselen samt styrket økonomi i det offentlige, og økt behov for personell, bidrar til at nyutdannet helsepersonell blir værende i det offentlige.
Fremtid Helse Nord:
Aleris har realisert et privat sykehus i Tromsø med kapasitet på omkring 60 000 pasienter, ref Dagens Medisin publisert 16.11.22 (2). Oppbygningen til Aleris hadde høyst sannsynlig ikke vært mulig uten store refusjoner fra det offentlige. Samtidig har Helse Nord store økonomiske utfordringer, primært som følge av for lave overføringer fra staten hvor helsebudsjettet deles mellom privat og offentlig sektor. Et styrket Aleris i Tromsø, fremstilles som gladsak i lokalavisa Nordlys, men i realiteten vil dette bidra til ytterlige svekkelse av Helse Nord både i form av tapte refusjoner samt tap av viktig kompetanse.
Gisle Iversen
(1) https://www.nordlys.no/aleris-dobler-kapasiteten-i-nye-lokaler-vi-hadde-kul-pa-dora/s/5-34-1904208
(2) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/11/16/aleris-bygger-sykehus-i-tromso/
